17.06.2020

Kundemottaker med unik kompetanse for motor

Lidenskapen for bil og alt annet som lukter motorolje tar ikke slutt når Thomas Øverland går hjem fra jobben. Mye av fritiden brukes i garasjen, der han skrur på en Ford 31 modell og Harley Davidson-sykler.


Trygghet er stikkordet når Thomas møter kundene som kommer til Solberg Bil. Han kan det meste som er å kunne om bil, og i tillegg kan han forklare hva som må gjøres, slik at folk forstår hva han snakker om.




Dette fikser vi

Kundemottakeren er på mange måter bilfirmaets viktigste kontaktpunkt med kundene i årene etter at valget av bil er tatt. Thomas møter alle mulige kunder, også de som er bekymret og kanskje litt opphisset. – Strategien min er å holde meg rolig, prate saklig og roe ned situasjonen dersom det skulle være nødvendig. Når folk er stresset og fortvilet, gjelder det å forklare at vi skal hjelpe dem på best mulig måte. 


«Dette fikser vi» er kanskje det viktigste jeg sier. Målet vårt er alltid å ordne opp for kundene. Ingen skal gå herfra og være rådville eller sinte, understreker Thomas. – Trygghet er noe av det viktigste jeg kan bidra med. Kundene skal vite at de kan stole på oss, og oppleve at vi gjør det beste vi kan for dem og for bilen deres.


– Jeg er dønn ærlig mot kundene og kan si at: Her har du et pristilbud på en jobb til 30 - 40 tusen, men jeg ville vel kanskje kjøpt en ny bil i stedet for å koste på en eldre modell. Da kan de ta beslutningen om de velger å bruke penger på sin gamle bil eller heller starte om igjen med en nyere bil. Om jeg forklarer situasjonen på en god måte, er de veldig ofte enige med meg – og da sender jeg dem til salgshallen.

Solberg Bil har levert mer enn 15.000 biler de siste ti årene – det utgjør et snitt på 6 biler per arbeidsdag


Er det utfordrende å sitte i kundemottaket?

– Ja, absolutt. Jeg har alltid mange baller i lufta, og det er mas fra alle kanter, så jeg kan bli litt hektisk i topplokket noen ganger. Da gjelder det å holde hodet kaldt. Men det er givende når kunden går ut blid og fornøyd. Da føler jeg at jeg og alle i teamet har gjort en god jobb.


Teamet på Nenset består 40 ansatte med stort og smått


Det begynte med moped

33 åringen har vokst opp i en bilinteressert familie, så yrkesvalget kom nesten av seg selv. 

– Jeg spurte alltid faren min eller stefaren min om råd og hjelp i bilspørsmål. Etter hvert bestemte jeg meg for at jeg skulle bli flinkere enn dem, sånn at de skulle komme til meg når det var noe de lurte på.


Thomas har alltid mekka på tråsykler, biler, mopeder og motorsykler. – Det begynte med moped, og målet var å få mest mulig ut av den stakkars motoren.


Etter bilfagskolen gikk han i lære og jobbet flere steder før han ble hentet til Solberg Bil for snart ni år siden. Etter åtte år i verkstedet startet Thomas som kundemottaker og ble et av bilfirmaets ansikter utad. 


– Savner du å skru på bil?

– Ja, spesielt i starten gjorde jeg det. I verkstedet fikk jeg en god mestringsfølelse, og jeg likte godt å finne feil, løse problemer og hjelpe kundene. Når det kommer nye biler, er det alltid nye problemstillinger og løsninger jeg må finne ut av. Det ga meg en god mestringsfølelse. I den første tiden i kundemottaket mistet jeg litt den følelsen. Det savnet jeg veldig, men nå er den tilbake igjen.


Unik kompetanse gir mestringsfølelse

Om det kommer inn en kunde som har et problem, og jeg klarer å forklare saken slik at de skjønner det og takker ja til den reparasjonen. Det gir meg den samme opplevelsen av mestring. Målet er å forklare tekniske ting på en måte som gjør at vanlige bileiere skjønner. Bakgrunnen fra verkstedet gjør at jeg kan legge fram en sak – kanskje en kostbar reparasjon – sånn at kundene forstår og kan ta en riktig beslutning. Kunden skal ikke forlate kundemottaket og se ut som spørsmålstegn. Det er mitt mål. Derfor er det positivt å ha bakgrunn fra verkstedet i denne jobben.


– Alle kan koble en bil til et dataanalyseverktøy og lese av en feilkode. Det er ikke alltid de indikasjonen vi får som er feilen. Det kan være flere ting som påvirker feilkoden, og da gjelder det å vite hvor en skal lete. Da er det yrkeskompetansen vi må stole på. Det meste på/i en ny bil er elektronisk. Derfor er det viktig å ha kompetanse på data og elektronikk, men det gjelder å kunne mer om bil for å se helheten.


Jeg synes amerikansk V8-lyd er magisk 

– Jeg synes at alt som har motor er gøy, men det er amerikanske biler og motorsykler som er min hobby. Kommer noen med en blodtrimmet japaner, så kan jeg akseptere det, men det er ikke noe jeg ville ha kjøpt. Jeg synes amerikansk V8-lyd er magisk. Den kjenner du liksom litt i kroppen når du kjører også. Det er deilig.


Den evig aktuelle Ford Mustang er fortsatt å finne i Ford-sortimentet


Jeg kjøpte den første amerikanske bilen da jeg var 18 år. Det var en 64-modell Chevrolet Nova. Etter det har jeg hatt ti ulike amerikanere. Gleden er ikke å eie bilene, men å kjøre dem. Og selvfølgelig å holde bilene ved like og gjøre noen oppgraderinger underveis. Men det viktigste er å bruke bilene. Det er det jeg liker. Bare det å sitte i en spesiell bil og kjøre rundt og kose seg. Det er terapi for meg. 


Og hva er den mest spesielle bilen du har hatt?

– Det er den jeg har nå. En 31-modell Ford 5-Window Cupe. Den er taksenket, og karosseriet er senket. Jeg kjøpte bilen sånn i mai, så jeg har ikke rukket å gjøre så mye med den ennå.


– Hva er planene dine for bilen?

– Jeg skal bruke’n, svarer Thomas bestemt. – Den kan brukes på veien. Forden er en kosebil – en sommerbil jeg har i tillegg til andre kjøredoninger. Men den skal ikke stå bortgjemt i garasjen. Jeg kjørte en tur om dagen før jeg tok ut girkassa. Nå står bilen mens jeg venter på deler fra USA. 


Jeg har hatt samme bil tidligere, men det var som pick-up. Den var strøken, så jeg parkerte ikke den hvor som helst. Det er det som er artig med rat-roaden jeg har nå. Den skal liksom se litt halvferdig racerbil ut, og da er det ikke så nøye om den blir møkkete, eller om noen lener seg innat. Rat-road er sånn at du bygger en racerbil av det du finner i garasjen. Det var det de gjorde i statene da de kom tilbake fra andre verdenskrig. De smalt sammen noen racerbiler av de de fant, og kjørte race. Det viktigste var ikke finish, men ytelse.


Skrevet av Ole Bjørn Ulsnæs

Kontakt oss



Nyheter



Regler og betingelser Datasikkerhet Ledige stillinger